"er sannheten så simpel?"
Har akkurat sett the ugly truth som kort fortalt handler om jente/gutt forhold. Hvordan kapre typen? Er det virkelig slik at gutter egentlig er så vanskelig å få på kroken? når man ser langsiktig på det? Filmer som "he is just not into you og the ugly truth" forteller hemligheten som ligger bak den samme regla, nettopp det å gi litt mer "I dont care attitude" noe jenter generelt sett ikke er så flinke til (ihvertfall ifølge gutta). Er det virkelig sånn at man burde late som om man ikke bryr seg, selvom man innerst inne er betatt til tusen?
Foreksempel har jeg blitt fortalt at i mange tilfeller når gutten finner en jente som faktisk later til og ikke bry seg mesteparten av tiden blir hun automatisk mye mer attraktiv i hans øyne. For det første (og dette vet vi) gutter elsker å jakte, de vil jobbe for og oppnå det de vil ha. For det andre (som er sitert i he is just not into you) er gutter villige til å gjøre omtrent alt i sin makt for å få den jenta han vil ha! Burde vi derfor gi det et forsøk å vente til han sender den første meldingen eller ringer? rett og slett tenke 3-dagers regelen etter første møte, og ikke være så raske på avtrekkeren uansett hvor mye vi ønsker å ta hans oppmerksomhet?
Så hvorfor gjør ikke alle jenter det? Kanskje problemet ligger i jentenes natur.. Vi er utålmodige, oppmerksomhetsyke og har en lei tendens til å overanalysere (alt). En fjær blir til fem høns! Ligger sannheten ganske enkelt der? skal vi gjøre en innsats ved å oppføre oss mer kynisk og overlegen for å kapre drømmegutten? Det skader ikke å prøve, til en viss grad. For han skal jo ikke tro du er helt uinteressert heller. Kanskje greia er å leke seg med den gylne middelvei.. Flørting er gøy og spennende på samme tid! Vi har et liv utenom han, det er en simpel lek.
